| Jeg har vært gitarlærer i musikkskolen siden 1987 og sett elever komme med mye rart av instrumenter. Stort sett har det gått greit. Selv billige instrumenter i dag ligger vanligvis på et rimelig bra kvalitetsnivå. Det har bare unntaksvis skjedd at jeg har måttet fortelle en elev at gitaren hans/hennes ikke kunne brukes og da har det nesten alltid vært snakk om gamle gitarer med hals som hadde slått seg eller bånd som var plassert i hytt og pine oppover gripebrettet. Så hvis du kjøper en gitar i en musikkbutikk i dag kan du være rimelig sikker på at du får et greit, spillbart instrument. Det betyr imidlertid ikke at alle gitarer er like gode. Her er min lett subjektive vurdering av en del vanlige gitartyper. Jeg har holdt meg til nylonstrengsgitarer i en prisklasse under totusen (sånn omtrent), siden jeg regner det some det mest aktuelle i musikkskolesammenheng. Stålstrengere, elgitarer og dyrere klassiske gitarer er en helt annen sak (eller tre helt andre saker) selvfølgelig. 5. EngangsgitarenVisste du at IKEA selger gitarer? Det er ikke akkurat snakk om superkvalitet: En skrøpelig bygd kinesisk finérboks med en liten og pistrete tone.Men den koster bare noen få hundrelapper og er ren i båndene og fullt spillbar. Definitivt et alternativ hvis budsjettet er virkelig trangt. Du må bare ikke forvente deg så veldig god lyd, og husk å være veldig forsiktig med den. Disse gitarene tåler nesten ingenting. Du kan få samme gitaren i en musikkforretning også. Cruiser eller Morgan (dvs. den billigste Morgan-modellen) eller noe slikt kalles de og koster en tusenlapp. Men da nærmer vi oss Ritmo 200-pris, så det er vel ikke så veldig interessant. 4. Blanke gjenstanderHvis du vil ha en gitar som holder lenger, bør du kanskje se litt på de litt dyrere asiatiske modellene. Korea og Kina masseproduserer helt greie gitarer soom ikke koster all verden. Det finnes en hel haug med merker - Morgan, Oscar Schmidt, Ortega, Cataluña, Richwood osv, osv, osv. men stort sett er det snakk om det samme instrumentet så hva som står på merkelappen har ikke særlig mye å si. Bare hold deg unna Crafter - ikke fordi den er dårligere enn de andre, men fordi prisen er det dobbelte.Lyden er ikke all verden. Noen av disse gitarene reklamerer med heltre-lokk. I teorien skulle dette bety bedre lyd, men treet er stort sett av temmelig slett kvalitet og dessuten dekt av et tykt lag lyde-drepende klarlakk, så egentlig er laminat like greit i denne klassen. Vær også oppmerksom på at dette ikke er klassiske gitarer. De asiatiske storfabrikkene selger langt flere stålstrengere enn nylonstrengere og for å spare penger har de modifisert stålstrengsdesignen sin heller enn å konstruere en nylonstrenger fra grunnen av. Dette går selvfølgelig ut over kvaliteten, men har også en mulig fordel: En av detaljene de har lånt fra stålstrengerne er en litt smalere hals enn ordentlige klassiske gitarer. Stort sett vil jeg ikke anbefale dette, men smak og behag kan jo være forskjellig. 3. En spansk enDet er ikke til å komme i fra at spanjolene har greie på klassisk gitar, og det finnes et par fabrikker der som spyr ut store mengder instrumenter til hyggelige priser.Ritmo er kanskje det mest kjente merket i Norge i dag, men akkurat som med de asiatiske modellene kan du få samme gitar under mange forskjellige navn. Prisen kan også variere en god del, selv med det samme merkenavnet. Den norske Ritmo-importøren ser ut til å operere med to forkjellige veiledende prislister - avhengig av den lokale konkurransen rundt om i Norge. Med den lave prislista (Ritmo 200 - ca 1300 kroner, Ritmo 500 rundt 2000) får du en grei gitar for pengene. Med den høye prislista (Ritmo 200 rundt 2000, Ritmo 500 over 3000) er det bare å sette i gang å prute. Så mye er ikke disse gitarene verd. Vær for øvrig oppmerksom på at Ritmo sliter med veldig ujevn produskjonskvalitet så prøv gitarene nøye og sørg for at du får en av de bedre! Alhambra er kanskje et bedre alternativ hvis du vil ha en spanskbygd gitar. Alhambra importeres av Morgan, og Morgan har et velfortjent rykte for å ha en betydelig bedre kvalitetskontroll enn andre importører av "standardinstrumenter" og det er definitivt et konkurransefortrinn. Det store problemet med spanske gitarer, er treverket. Godt tonetre er forferdelig dyrt i dag, så akkurat som asiatene er spanjolene pent nødt til å bruke annenklasses materiale til sine billige modeller. Oppskriften er god, kokkene er i toppklasse, men uten kvalitets-ingredienser er det grenser for hvor bra resultatet kan bli. 2. OutsidereHer er to gitarer jeg er veldig i tvil om hvor jeg skal plassere:
1. And the winner is...Det finnes faktisk et par fabrikker som har alt:
For øyeblikket er imidlertid øst-Euopeiske gitarer nesten umulige å få tak i. Har du flaks, finner du kanskje en Cavatina, Strunal (pass på at det er en med heltre-lokk!) eller Hora hengende i en musikkforretning et sted. I så fall, er det bare å sikre deg den før det er for sent! | |||||||||||